Vannstoll

Vannstoll/vandstoll/vannløsningsstoll/lensestoll/dreneringsstoll (ty. Wasserstollen)

Stoll drevet i den hensikt å lense gruven for vann ved at det kunne renne gjennom stollen og ut i dagen.

Vannet kunne enten komme fra overliggende gruver^[1], eller pumpes opp fra gruver under stolletasjen. I siste tilfelle var det ikke uvanlig at det på stollnivå ble anlagt et vannhjul som kunne drive pumpeverket nedover og således forkorte den opprinnelige pumpelinjen fra dagen med opptil flere hundre meter.

Stolldrift for å befri overliggende gruver for vann var et dyrt, men lenge uomgjengelig tiltak for å løse gruvedriftens store og klassiske problem med vanninnsig og sjakter som ble fylt med vann. V. synes derfor å være den opprinnelige stolltype.

Ideelt skulle fallet i en v. være 1:100 og derunder, men da stollene som regel ble drevet med fyrsetting, hadde de en tendens til å stige sterkere enn dette, noe som i sin tur skapte problemer for ventilasjonen i lange stoller.