Vannhjulsump

Vannhjulsump/kjerratsump

Stort, avlangt vannreservoar plassert på stenger over kjerrathjulet.

Vannet ble ledet inn i sumpen i en trerenne på bukker og tappet ut gjennom tappluker (skyss) i bunnen. Påslippet ble styrt av en maskinfører (anskysseren) som åpnet og lukket lukene med spaker som han betjente fra sin plass ved sjaktåpningen.^[1]

            V. skulle sikre jevn vanntilførsel til kjerraten. Det utjevnet små vannføringsmengder og fungerte som ’reguleringsdam’ for vann som ellers ville ha gått til spille ved driftsstans når malmtønnene skulle tømmes og hjulets driftsretning snus.

            I tillegg til sumpen over hjulet kunne det også være en sump under hjulet for kretsløpsdrift hvor det brukte vannet ble pumpet opp i sumpen over hjulet for ny bruk. Vannet fra avløpssumpen til tilløpssumpen måtte (selvfølgelig) løftes opp med en ekstern motor. Dette kunne være et annet vannhjul eller et tråhjul.

 Varia:

- Fra Kongsberg Sølvverk kjennes et meget originalt kretsløpssystem. Verkets første kjerrat (1727) ble nemlig plassert 160 m nede i gruven uten avløp for vannet! Avløpsvannet ble samlet opp i en avløpssump og pumpet opp i sumpen over hjulet av et kunsthjul som sto oppe i dagen. På denne måten ble kunsthjulet kjerratens egentlige motor. Sølvverkets første kjerrat var altså et helt teknisk system.^[2]