Svingbom

Svingbom/trekkarm/trekkbom/kryssbom/krydsbom (ty. Kreuzbaum)

Betegnelse på armen hesten(e) dro rundt i hestevandringen.

S. var plassert rett bak eller over hesten(e) som ble drevet rundt og brakte spindelen (stolpen i senter) til å rotere, for opp- og avspoling av heiseline fra sjakten, evt. (også) for å rotere en krumtapp på toppen av spindelen til drift av et gruve-pumpeverk.

S. hadde ofte et fall ut mot siden. Ytterst på enden av s. hang det såkalte loddet (2.) med sete for driveren og nederst en ring for festing av hestedraget.

Det er få opplysninger om hvordan bommen var festet til spindelen. Kanskje har det vært vanlig med en kombinasjon av inntapping og jernbeslag. En sen, tysk 1600-talls kilde oppgir at bommene var gjennomgående, dvs at to bommer bare besto av én stokk.^[1] En annen mulighet var å la spindelen gå gjennom bommen. Trolig har det vært vanlig med strebere mellom spindel og bom.

            S.s antall og lengde kunne variere. Fra litteraturen kjennes hestevandringer med bare en bom, men dette var nok uvanlig.Trolig var to bommer nokså vanlig, selv om det ikke alltid var to hester som trakk samtidig. To hester kunne også trekke den samme bommen i spann slik at en hestevandring med f.eks. 4 armer kunne trekkes av i alt 8 hester. To-tre hester synes å ha vært nokså vanlig ved norske verk.

            Arbeidsytelsen på den enkelte hestevandring varierte bl.a. med lengden på s.. Lengre armer ga større trekkraft, men langsommere heising (trekkverket fungerte som gir). Se også kurv. Dessuten var det en grense for hvor små sirkler hestene med fordel kunne bevege seg i. Beregninger viste at bommer på 5 meter synes passe. Da ble nyttevirkningen 80 % av hva man oppnådde ved rettlinjet trekk. Hvis bommen bare var tre meter, ble virkningen 66 %.^[2] En hest som trakk i sirkel ble også raskere sliten enn en hest som trakk en vogn på en vei.^[3]

En tidlig 1800-tallskilde gir følgende opplysninger om en gitt s^[4]: Bommen er festet 2,5 m oppe på spindelen og er 5,4 m lang. Den er sammensatt av 3 jevne trestammer og heller nedover slik at den ytterste ende ligger 95 cm lavere enn inne ved spindelen. Bommen er forsterket med en strever som er festet til spindelen og underkant bom med jernbeslag.

Varia:

- Fra England kjenner en til kjempegjøpler hvor bommene var 11 m lange. De største hestevandringene kunne bli drevet av opp til 16 hester samtidig.

- En oppstilling over mål og kapasiteter for 13 hestevandringer ved et svensk verk viser at lengden på bommen temmelig nær tilsvarte omkretsen på den (sylindriske) kurven som linen ble spolt opp på.^[5]