Stangjernshempe

Endebeslag på en feltstang i et gruvefelt for innfesting av kjetting bl.a. for å skaffe fleksibel overgang til neste feltstang i feltet ved retningsendringer, gjerne via en såkalt bjørn (2.).

 

Beslaget var formet som en ”U” som ble tredd inn på feltstangen og boltet fast. Ytterst, i bunnen av U-en, var selve hempa, en bøyle som stod fram fra tuppen av feltstanga.

Kjettingen var i begge ender forsynt med en hesteskoformet bøyle (ziegenfusshempe) med øyer ytterst. Sammenkoblingen foregikk ved at en bolt ble tredd gjennom øynene og hempa på s. (Beskrivelsen av sammenkoblingen er noe usikker).