Spreiselrenne

Spreiselrenne/spleiselrenne^[1]

Vannrenne med sidevegger og bunn av rosentorv, dekket av et langsgående, løst bordlokk som hviler på stokker, spreisler eller spleisler.

Rosentorv ble trolig brukt som kjerne for å spare på trevirke til bordganger i sider og bunn, men medførte at vannet gravde ut rennen i yttersving og la igjen masse i innersving slik at rennene med jevne mellomrom måtte renses og legges inn med ny rosen i yttersvingene.

Rennen lå i en forstøtning av oppmurt stein og gresstorv mot fallende terreng, mens torven inn mot fjellet gjorde at rennen også fanget opp det tilsiget som kom fra terrenget.

Tekkingen ble lagt ved at spreislene først ble lagt på plass. De skulle stikke 15-20 cm inn på torvkjernen på hver side. Under hver ende burde det legges en lite bordbit slik at de ikke så lett sank ned i den bløte sidekanten. Alle spreislene måtte ligge støtt og i jevn høyde slik at alle dekkbordene lå an på spreislene. Bordtekkingen ble lagt på for å hindre tilfrysing om vinteren og gjengroing om sommeren, og det var i denne forbindelse viktig at bordene gikk helt inn til kanten på begge sider slik at det ikke oppsto hull i tekkingen.