Spindel

Spindel (ty.)

1. Betegnelse på den vertikale, roterende aksel i heise-/pumpemaskineri drevet av en hestevandring; 2. jernstang som forbinder pumpestempelet i en stangfeltdrevet gruvepumpe med sugstangen, se pumpespindel.

Ad 1. S. var av tre, gjerne sammensatt av flere trestokker som var føyd sammen til en firkantet stokk.

S. hadde i begge ender en akseltapp av stål/jern, stål var kanskje vanlig i nedre tapp. Øvre tapp kunne være lenger enn nødvendig for å forhindre at tappen gled ut av lageret hvis s. sank. For å unngå nedsynking pga spindelens tyngde og bevegelsen i grunn og s. ved roteringen, var det viktig at bunnlageret var solid fundamentert. Ofte var lageret en liten boks av stål nedfelt i et eller flere solide trestykker, en stein el.lign., (se stålkiste). For å unngå kast ved roteringen var det viktig at akseltappene var innsatt nøyaktig i s.s sentrum.

På s. var festet svingbommer som hesten(e) spennes for, og litt høyere opp kurven (heisetrommelen) for opp- og avspoling av heiselinen. På toppen kunne den vanlige akseltappen være byttet ut med en krumtapp for drift av et pumpeverk i gruven.

S.s endepartier var oppe og nede avrundet og forsterket med jernringer.

En tidlig 1800-talls kilde gir følgende opplysninger om en spindel^[1]: S. er 5 -5,7 m lang og satt sammen av 4 stokker. I begge ender er en tapp. Den øverste er 9 cm i diameter og går i et åpent, todelt lager. Den nedre tappen beveger seg i en stålkiste, 13 cm i firkant, gjort av smijern. Kisten er nedfelt midt i et ’fotstykke’, av tre som ligger på en liten forhøyning av stein.

S. er på begge ender avrundet i ca 45 cm lengde og beslått med 3 ’helringer’, samt en låsring 1,26 m lenger inn på begge sider.

Bommene er festet 2,5 m oppe på s. og er 5,4 m lange. Bommene er forsterket med strevere mellom s. og underkant bom, festet med jernbeslag.