Smeltemalm

 

1. Malm som var ferdig oppredet (se oppredning) og klar til videre metallurgisk behandling. 2. Metallrik malm som kunne gå direkte til smelting uten sjeiding el annen oppredning.

 

Ad 1. Begrepet brukt avgrensende a) mot utbrutt, ubehandlet malm fra gruven (bergmasse/råmalm); b) ved kobberverkene mot svovelkisrik malm som ble solgt mer eller mindre oppredet som ”eksportkis”.

Opplysninger om gehalt (vektprosent metall av totalvekt) forholder seg som regel til malmdelen i den utbrutte bergmasse hvis ikke annet er angitt. Forskjellen mellom gehalt i den rå, utbrutte malm og den oppkonsentrerte, smelteklare malm kan være betydelig. En regnet f.eks. at hovedmassen av den malm som gikk til smelting ved Røros og Sulitjelma holdt ≈5,5 % Cu.[1] Den var da oppredet til omtrent 3 x gehalten i den utbrutte bergmasse[2], dvs at ubehandlet gruvemalm holdt noe i underkant av 2 %. Dette stemmer godt med opplysningen om at man i dag regner 2 % for en vanlig kobbergehalt i norske kisforekomster.[3]

Det kan synes som om ”gehalt” i dag gjerne brukes i betydningen ”gehalt i rå bergmalm”, f.eks. i forbindelse med prøveboringer.

 

Ad 2. Begrepet brukt ved Kongsberg  Sølvverk som betegnelse på sølvholdig malm som kunne gå rett til blysmelting/inntrenkning.

Fotnoter

1. Brøgger og Vogt 1894:12.
2. Vogt 1895 (317):104,112.
3. Juve 1988:10.