Slepesjakt

Slepesjakt/slepsjakt/slæbskakt (ty. Schleppschacht)

Skrå drivsjakt hvor heisetønnene slepes oppover på en bane av tre.

Sjaktene var av forskjellige grunner ikke alltid loddrette (kanskje var skråsjakter alt i alt det vanligste) med den følge at det måtte bygges slepebaner for tønnene. De tradisjonelle s. var forbygget med langstokker som var grunnlag for slepebanen. Langstokkene hvilte igjen på tverrstokker som var satt fast mellom fjellveggene.

Sammenliknet med en loddsjakt gjorde den omfattende forbyggingen s. kostbare å anlegge. I tillegg hadde de en rekke ulemper i driften: Meget stor friksjon mellom tønne og bane og følgende sterk slitasje, unyttig kraftforbruk og lav effekt dvs. små heisemasser av gangen, videre stadige reparasjoner, hyppige tønnesprang med fare for arbeiderne og skade på forbygningen.^[1] Det ble derfor stadig arbeidet med forbedringer av teknikken. Det kunne være å beslå glidebanene med jernskinner, utstyre tønnene med sidehjul/langsgående jernskinner, og i noen tilfeller bygge ’skreddersydde’ sjakter hvor tønnene kunne gli på en helt jevn og glatt flate i helt innekledte sjakter.