Slaggpotte

DELPUBLISERING. Artikkelen kompletteres senere.

 

Slaggpotte/slagpotte

 

Mobil beholder for korttids oppbevaring av slagg.

 

S. ble brukt i forskjellige sammenhenger og i noe forskjellige hensikt. Dels ga slagg i s. muligheter for en mer effektiv slagghåndtering, dels ble pottene brukt til å gi slagget et opphold i et lukket, varmebevarende rom som befordret separasjonen mellom gjenværende metallsmelte og slagg, dvs. man fikk lavere metalltap i slagg.

 

Ved Rørosverket ble slagghåndteringen effektivisert ved at man utnyttet den standardiserte form slagg fikk når det størknet i s.. Med det nye systemet ble det størknede slagget med den for transport "meget bekvemmere Pudding-form", ført med egne slaggvogner til slaggtrekket hvor nye vogner besørget transporten oppover skråplanet på slagghaugen fram til avlessingsstedet. Systemet ble innført i 1889 og må sees i sammenheng med den omfattende modernisering av hyttedriften som ble gjennomført i 2. halvdel av 1880-tallet, se bl.a. brilleovn og bessemering. Systemet ble også gjennomført fordi slaggberget utenfor hytta gjennom århundrene hadde vokst kraftig, slik at arbeidet med å frakte slagget fra ovnen til toppen av dette berget "… steg baade i Besværlighed og Kostbarhed".[1]

Både på Røros og ved Sulitjelmaverket ble s. også brukt til å returnere kobberholdig slagg fra bessemerkonverteren til omsmelting på skjærsteinsovnen. På Røros ble slagget i pottene tippet opp i en silo over ovnen.[2] Fra Sulitjelma opplyses at en slaggpotte [i de siste årene før nedleggelsen i 1987] tok 6 tonn masse.

Ved Sulitjelmaverket ble slagget fra Knudsen-prosessen tømt i utvendig oppvarmede s. for å gi separasjonen bedre tid som et av flere forsøk på å redusere det noe for høye kobbertapet i slagg ved denne prosessen.[3]

Ved tradisjonell slaggbehandling ble slagget ledet ned i groper i gulvet, såkalte slaggsumper, eller man lot det bare flyte ut over gulvet. Arbeidet med å fjerne slagget etter slik behandling var tungt og arbeidskrevende.

 

Varia:

- Fra Sulitjelmaverket opplyses følgende: Etter endt tapping var det alltid et lag av størknet masse innvendig i potten. Dette ble samlet opp og brukt under slaggblåsingen som påsetting (avkjøling) på konverteren, for på denne måten å holde temperaturen under kritisk grense.[4]

Fotnoter

1. Avsnittet bygger på Dahle 1894:443,451.
2. Borgos 2005:4.
3. Knudsen 1909:319.
4. Alle opplysninger vedr. bessemeringen ved Sulitjelmaverket gitt i pers. medd. Kjell Lund Olsen 13.9.09.