Raffinert kobber

Raffinert kobber/raffinadekobber/raffinerkobber/raffinatkopper (ty. Raffinadekupfer)

Kobber med en renhetsgrad på min. 99,2 Cu fremstilt ved smelteraffinering av råkobber.

R.k. har stor formbarhet og kan brukes til en rekke formål. Det kan valses, trekkes til tråd, smis til plater, bånd, tråd, rør og andre produkter. Det meste av kobberet går til elektrolytisk raffinering for å møte kravene til elektrisk konduktivitet. Raffinering av r.k. ved elektrolyse har ikke forekommet i norsk kobberindustri, og bare Røros kobberverk har levert r.k.. Ved Sulitjelmaverket ble råkobberet sendt til utlandet for raffinering.^[1]^{,^[2]}

Ved Falconbridge Nikkelverk i Kristiansand har kobber blitt fremstilt elektrolytisk fra 1910 ved prosessering av nikkel-kobbermalm.

R.k. fra Røros ble utstøpt i barrer på 7 kg og merket R (+ det alkymistiske tegnet for kobber). En kobberanalyse av dette kobberet fra 1948 gir Cu-innhold 99,8 %, for øvrig 0,000 vismut, 0,001 % antimon, 0,018 % jern, 0,035 % nikkel, 0,00057 % gull (5,7 g/tonn kobber), sølv 0,0315 % (315 g/tonn kobber) + div. verdier for tinn, arsenikk, mangan, kobolt, sink, fosfor og svovel.^[3] En analyse fra 1890-årene viste tilnærmet samme verdier, litt lavere for kobber med 99,46 % Cu.^[4].

Varia:

- I dagens tolltariff defineres "Raffinert kobber" videre enn det som er angitt ovenfor: "…[kobber] som inneholder minst 99,85 vektprosent kobber oppnås ved elektrolytisk raffinering, elektrolytisk utvinning, kjemisk eller termisk raffinering."

Fotnoter

1. Kjell. L Olsen, tidligere kobberblåser ved Sulitjelma-verket, skriver at han regner det som sannsynlig at r.k. i den første tiden ble videreforedlet ved Helsingborgs Kopparverks AB, som Sulitelma AB var med og etablerte i 1900. Senere ble barrene sendt til Norddeutsche Affinerie AG i Hamburg, som han selv har besøkt, for elektrolyse og etterfølgende valsing etc. Dette selv om forholdene for slik videreforedling, etter hans mening, lå godt til rette i Sulitjelma bl.a. når det gjaldt energitilførsel. Avslutningsvis skriver han: "Hvorfor det allikevel ikke ble bygd elektrolyseverk i Sulitjelma har jeg aldri funnet svar på, sluttproduktet kunne da vært Copper Wirebars for levering til valseverk." (Pers. medd. Kjell L. Olsen 13.4.09).

2. For det tredje verket som produserte råkobber i Norge, Birtavarre-verket i Nord-Troms, forligger få opplysninger og det er derfor vanskelig å si noe sikkert mht raffineringen ved dette verket som for øvrig bare ble drevet en kortere tid (1898 -1919).

3. Ingvaldsen 1989:74.

4. Holmsen 1945:8.