Pliktsarbeider

Pliktsarbeider/pliktarbeider/kurant (dial. Folldal/Røros)^[1]

Daglønnsarbeider beskjeftiget med diverse forefallende arbeid, særlig i hyttedriften, som kaldrøsting mm.; altmuligmann.

P. hadde lavest status i verkets stillingshierarki, og var den dårligst betalte. Selv med fullt arbeid i smeltehytta i en måned, tjente han bare mellom 15 og 30 prosent av lønnen til en hyttemester. Til sammenlikning kunne en stående knekt (neste trinn på rangstigen) tjene opptil 40 % av en hyttemesterlønn.

P. bestod hovedsakelig av to ’marginale’ grupper, yngre som skulle inn i arbeidslivet og eldre som var på vei ut.

’Pliktsarbeider’ skal opprinnelig være betegnelsen på arbeidere som pliktet å jobbe for verket i henhold til verkets privilegier om bruk av befolkningens arbeidskraft.^[2] Senere ser dette ut til å bli en mer generell betegnelse på gruppen løsarbeidere i hyttedriften.

Varia:

- I 1802 klagde Folldalsverkets hovedinteressent, Haagen Mathiesen, over at mange av p. var gamle og lite arbeidsføre. Han forlangte derfor at det skulle stilles pro­duktivitetskrav. De som ikke greide å kaldrøste (se kaldrøsting) gjennomsnittlig fem malmtønner om dagen skulle settes ut av arbeidet.