Plattkobber

Plattkobber/plattkoppar/fladkobber

 

Plate av utsmidd hammergar kobber, se hammergaring.

 

Hammerkobberet ble bearbeidet i en platthammerhytte  hvor det ble utglødet i en egen glødeovn og hamret under en stor vannhjulsdrevet hammer.[1]

P. var ikke et ferdigprodukt, men gikk til videre bearbeiding i manufakturer for takplater, skipskledning, kjeletilvirkning osv.

 

Norsk produksjon av p. er kjent fra Røros-verkets hytter på Røros (i perioden 1795-1831) og på Tolga (1703-1778), begge med svært begrenset produksjon. I tillegg var det ytterligere tre hammerhytter i Trøndelag, bl. a. en i nærheten av Ranheim. Alle, unntatt Røros-hammeren, måtte etter hvert innstille pga konkurranse fra svenske hammerhytter. Andre hammerhytter i Norge kjennes ikke. Som det fremgår var altså hjemmemarkedet for p. svært begrenset.

 

Varia:

- Vårt eneste kobbervalseverk, Leren valseverk, Trondheim, var avtaker av garkobber fra Rørosverket i sine første år fra verket startet opp i 1814-1816 og fram til 1841 da man begynte å smigare i egen flammeovn. Verket fikk kobber fra Tydalsverket og Rørosverket til sin produksjon. Både svartkobber og garkobber ble brukt som råstoff for flammeovnsgaringen. Valseverket ble nedlagt i slutten av 1850-årene. Se også hammergaring.

 

Fotnoter

1. Ødegaard 1984:10 (Gjelder produksjonen ved Rørosverkets hammerhytter).