Mittel

Mittel (ty.)

 

1. Generell betegnelse på et parti fast fjell, f.eks. mellom to nabosjakter; 2. betegnelse på den/de malmholdige og de øvrige deler av en malmåre.

 

Ad 1. M. fungerte ofte som bergfeste for å avlaste bergtrykket mot sidene eller taket i et bergrom for å hindre utrasninger. Ved malmbryting fra mitler måtte det tas spesielle hensyn til rasfaren i gruven.

Ad 2. De malmholdige deler ble kalt ’ertsmitler’, de malmfattige eller helt sterile deler ble kalt ’døve mitler’.