Mil

Gammelt norsk lengdemål ~11,3 km.

 

Milen var delt i 4 fjerdinger på ~2,8 km.

 

Varia:

Mil kommer av det latinske ordet ’milia’ som betyr 1000. Egentlig er det en forkortelse for milia passuum, som betyr ’tusen skritt’. I boken om gallerkrigen opplyser Caesar nøyaktig hvor mange mil hæren hans gikk hver dag. En gruppe soldater hadde i oppdrag å måle veien ved å telle skrittene. Ved å telle 1000 dobbeltskritt (man telte bare hver gang man satte ned høyrefoten) à ca 1,40 m ble den gamle romerske milen ca 1,47 kilometer lang. I Norge har vi bevart ordet mil, men bruker det nå for hele 10 kilometer. Grunnen er at det har blitt blandet saman med ’rast’, et eldre norsk ord for ’et langt veistyk­ke’.

Rast kommer av samme rot som å raste ’å ta ein hvil’, og er den lengden en kan gå før en må hvile. En gjennomsnittsrast ser ut til å ha ligget på rundt 9 km. (I Finnmark møter vi den samme tankegangen når de kan oppgi hvor mange kaffekok en veistrekning er).

Før innføringen av den metriske milen på 10000 m i Norge og Sverige i 1889, var landmilen normert til en lengde på 36000 fot som offisiell lengdenehet i begge land. Pga at ’foten’ hadde forskjellig lengde i de to landene, ble den norske milen lenger med 11295 m, mens den svenske var 10688 m.  

Såvidt kjent er det bare i Norge og Sverige vi bruker 'mil' om 10 kilometer.