Melkedalen gruve
Melkedalen gruve
Ballangen kommune
Nordland
1899-1913
’-’ angir at det ikke finnes informasjon i det tilgjengelige materialet. Opplysninger mottas med takk.
OVERSIKT
Melkedalen gruve var et lite, kortvarig foretak med lav produksjon og ujevn drift over 14 år fordelt på 4 produksjonsperioder, hvorav to bare på ½ år.
Verkets salgsprodukt var kobberkonsentrat fremstilt på tradisjonelt vis med våtmekanisk behandling i vaskeri. Senere undersøkelser viste at kobbergehalten i konsentratet av denne malmen vanskelig lot seg drive opp i mer enn 3 % Cu med gamle vaskemetoder. Dertil kom at godt over halvparten av kobberet gikk tapt som følge av at vaskeriet var anlagt med for liten høyde, hvilket ga dårligere betingelser for effektiv oppkonsentrasjon i et anlegg basert på tyngdekraftseparering.
På eiersiden finner vi to forskjellige engelske selskaper i perioden 1900-1910, deretter en norsk advokat som forsøkte å selge gruven til et tysk og et engelsk selskap uten å lykkes.
Dårlig malmgehalt og for svak bergfaglig kyndighet, særlig på oppredningssiden, synes å være hovedårsakene til verkets problemer. Verket fremstår dermed som et prosjekt med et noe spekulativt preg, ikke ulikt flere andre av tidens optimistiske satsinger på utnyttelse av norske naturressurser.
NØKKELINFORMASJON
|
Navnevarianter
|
-
|
|
Beliggenhet hovedadministrasjon
|
Melkedalen ≈45 km luftl. SV for Narvik.
|
|
Forhistorie
|
Anvisningen mutet i1896. Rettighetene solgt til et engelsk syndikat i 1898.
|
|
Etablering/oppstart - endelig driftsnedleggelse.
|
1899-1913
|
|
Produksjonsdrift
|
4 produksjonsperioder med en samlet driftstid på anslagsvis 10 år.
|
|
Salgsprodukt(er)
|
Kobberkonsentrat.
|
|
|
|
|
Malmgeologi
|
Kobberkis, magnetkis, svovelkis, sinkblende.
Kisen ligger i den midtre del av et ca 15 m mektig kalkstenslag hvilket er sjeldent forekommende. Den kisførende sone sterkt vekslende mektighet, fra godt under en meter opp til 7 meter. Kisen opptrer dels som breksje–ganger, dels som impregnasjonsmalm.
|
|
Gruver
|
4 stoller med enkelte synker og tverrslag.
|
|
Gruvedrift og maskinteknikk
|
-
|
|
Oppredning
|
Våtmekanisk vaskerioppredning.
|
|
Smeltehytte(r)
|
Ingen.
|
|
Ikke-tekniske bygg/bygg til allmene formål
|
Brakker, provianthus.
|
|
Metallurgi og prosessteknisk utstyr
|
-
|
|
Mineralsammensetning. S,Fe,Cu,Zn,Pb,Ag,Au
i malm/konsentrat/slagg
|
Prøver tatt i 1901-02 (mineralsammensetning i snitt): Kobberkis 6,4 %; sinkblende (med 8 % Fe) 4,8 %; svovelkis 36,5 %; magnetkis 12 %.
Cu i malm i underkant 2 %, vaskekonsentrat ca 3%; S 20-30 %;
Fra div. prøver: Au 1,5-2 g/tonn; Ag spor - 46 g/tonn
|
|
Produksjon
|
15000 tonn malm med et kobberinnhold på ca 250 tonn, dvs gjennomsnittlig utbytte 1,6 %.
(Tallene omfatter ikke to prøvedriftperioder, hver på 1/2 år)
|
|
Bedriftsøkonomiske forhold
|
Synes som verket aldri kom over på lønnsom drift.
|
|
Arbeidskraft
|
I anleggs- og driftsperioden 1901/1902 ansatt 120 mann, maksimum i gruvens historie.
|
|
Transport.
A) Interntransport
B) Transport ut/inn til verket
|
A) 870 m lang taubane fra gruven til vaskeriet (1902).
B) Veitransport til Forså ved Efjorden, avstand i rett linje ca 8 km (1901/1902).
|
|
Kunder
|
-
|
|
Eierskap og administrative forhold.
|
Engelsk syndikat 1898-1904(?). Engelsk selskap 1904(?)-1910. Advokat Ludv. Lumholtz 1910-1913. (Eierforholdene er periodevis noe uklare)
|
|
Særegne forhold
|
- Geologisk sjelden type forekomst.
|
DIVERSE
|
Kulturminner/sagn/tradisjoner/
arrangementer
|
-
|
|
Kilder
|
Foslie, Steinar 1946. Melkedalen grube i Ofoten. Søndre Ofotens malmforekomster. NGU nr. 169. Oslo 1946.
Poulsen, Arth. O. 1964. Norges gruver og malmforekomster II Nord Norge. NGU nr. 204. Oslo 1964.
Vogt, Johan H.L. 1902 (611). Det nordlige Norges malmforkomster og bergverksdrift. Kra. 1902.
|
|
Henvisninger
|
-
|
TIDSTABELL
|
År(mnd)/periode
|
Hendelse
|
Div. opplysninger
|
|
1896 (jan)
|
Anvisningen mutet av førstefinner Håkon Olsen Dybdalås
|
|
|
1898
|
Rettighetene solgt til et engelsk syndikat.
|
|
|
1899 (okt)
|
Utmålsforretning
|
|
|
1899 (nov)-1902 (nov)
|
1. driftsperiode
|
|
|
1899 (nov.)
|
Prøvedrift igangsettes
|
|
|
1900 (nov.)
|
Selskapet "Melkedalen Copper Mines Ltd" dannet.
|
|
|
1901 (våren)
|
Håndskeidet kobbermalm blir liggende i Forså-havnen da den er for fattig.
|
Det blir besluttet å bygge oppredningsverk (vaskeri).
|
|
1901 (høsten)
|
En rekke bygge- og anleggsarbeider igangsatt for å utvikle gruven.
Utvidelse av arbeidsstokken.
|
Bygging av vaskeri ved Øvre Sjursvann (ferdig juni 1902) og oppdemming av dette for kraftproduksjon (spesielt til vaskeriets omfattende maskiner som steintyggere (s.d.), tromler, setsmaskiner (s.d.) støtherder (s.d.)). 870 m lang taubane fra gruven til vaskeriet (ferdig mai 1902). Brakker, provianthus og vei til utskipningshavn (Forså).
Ved anlegg og gruver i alt ansatt 120 mann, som var maksimum i gruvens historie.
|
|
1902 (jun-aug)
|
Vaskeriet i gang, men fungerte svært dårlig.
|
2/3 av både kobber- og svovelinnholdet gikk tapt.
|
|
1902 (nov)
|
Gruven nedlagt
|
Selskapet hadde sikret sin gruve- og vannkraftsrettigheter, samt innkjøpt store arealer verdifullt og skogrikt land før den provisoriske konsesjonslov av 9.6.1903. Selskapet eiet derfor dette betingelsesfritt.
|
|
1902 (nov)-1904
|
Driftshvile
|
|
|
1904-1910
|
2. driftsperiode
|
|
|
1904
|
Ny drift med nytt engelsk selskap
|
Det nye selskapet het "Melkedalen Ltd". Videre oppfaring mot dypet.
|
|
1905 (feb.)
|
Selskapet innvilges utvidede skjerperettigheter.
|
Ved kgl.res. får selskapet rett til, betingelsesløst og avgiftsfritt, å skjerpe og erverve malmforekomster på hele Ballangen-halvøya.
|
|
1907
|
Vaskeriet ombygges.
|
Etter en dårlig driftsperiode også i 1906. Noe bedre, men ikke tilfredsstillende drift etter ombygging.
|
|
1908 (høsten)
|
Verket drevet for direktørens private regning.
|
|
|
1909
|
Vaskeriet nedlegges for godt.
|
Gruvedriften fortsetter med 9 mann.
|
|
1910
|
Verket solgt til advokat Ludv. Lumholtz.
|
|
|
1910(høsten)-1911 (mai)
|
Driftshvile.
|
|
|
1910 (høsten)
|
Verket håndgis til et tysk selskap.
|
Det tyske selskap var på dette tidspunkt i ferd med å ta opp det nærliggende Bjørkåsen gruver. Selskapet kjøper ikke Melkedalen.
|
|
1911 (mai)-1912 (feb.)
|
3. driftsperiode
|
|
|
1912(feb) – (juni)
|
Driftshvile.
|
|
|
1912 (feb/mars)
|
Verket håndgis til et engelsk selskap.
|
Selskapet kjøper ikke verket.
|
|
1912(juni)-1913 (feb.)
|
4. driftsperiode (prøvedrift)
|
|
|
1913 (feb.)
|
Verket endelig nedlagt.
|
|