Lokomobil
Mobil dampmaskin vanligvis med 5-16 hestekrefter, brukt som flyttbar kraftkilde i noen tiår rundt århundreskiftet 1900 før dieselmotorene overtok.
L. ble i bergverksindustrien, via drivreimer og akslinger, bl.a. brukt til drift av verkstedmaskiner og oppredningsmaskineri.
Varia:
- En kjempe av en lokomobil ble innkjøpt til Hadelands Bergverks sinkgruveanlegg på Grua i Lunner, Oppland. Lokomobilen var på 365 hestekrefter (!) og skulle drive verkets kraftstasjon og skaffe strøm til hele gruveanlegget med belysning og motorer til synkeheisene, kompressoren til de trykkluftdrevne bormaskinene, diverse transportbånd, taubanen, og til verkstedene. For å generere sine kjempekrefter krevde den 10 tonn kull i døgnet som ble skuffet inn i den fem meter lange fyrkjelen. Det sier også litt om dimensjonene når vi hører at bare remskiven veide over to tonn og svinghjulet hadde en diameter på tre meter. Lokomobilen ble betjent av 6-7 mann, bl.a. 3-4 kullempere, og skal ha vært den største i sitt slag i Skandinavia.[1]
[1] Aasen og Günther (udat.). Gruvene på Grua. Geologi og gruvedrift:38.