Ledningssjakt
Skråsjakt utstyrt med føringer i den hensikt å lede heisetønnene i en bestemt bane gjennom sjakten.
L. var et kostbart men forebyggende tiltak for å sikre tønnene en smidig og problemfri gjennomfart i sjakten – uten at de støtte borti sjaktveggene, sjaktfortømringen eller hverandre.
Føringen kunne være tau, jernskinner eller firkantbjelker som tønnene kunne gli langs. Tønnene selv kunne ha valser, hjul, vinkeljern o.l. for lettere, og med mindre friksjon og slitasje la seg lede langs føringene.
Varia:
- Ved Kongsberg Sølvverk ble det med direktør Paul Steenstrup som pådriver i 1838/39 bygd en ny type l. etter engelsk mønster, og med en ny type heiseline. Heiselinen var en flat kjede, lagd av fire parallelle langlenkede kjettinger, forbundet med skjøtestykker, plater av eikeved stukket gjennom leddene. Steenstrup fremholdt fordelen ved at ett enkelt ledd kunne springe uten at hele kjeden dermed brast. Kjedens gang skulle være lett og jevn. Sjakten skulle bygges av to tømmerledninger belagt med smale jernstenger. Tønnene skulle henge mellom ledningene og rulle med sine hjul på jernbeslagene. Tønnehanken var festet til hjulakslene øverst på tønnen. På denne måten ville tønnen alltid henge loddrett, uten å svinge. Ved nøyaktig bygging ville tønnen gå lett, og de hyppige, farlige og forstyrrende tønnesprang ville unngås. Anlegget ville koste mer å bygge enn de gamle slepesjakter, men vedlikehold og tilsyn ville bli desto billigere, fremholdt Steenstrup. Etter dette anlegg håpet han at slepesjakter med sin mange ulemper ikke mer ville bli bygget i Norge.
Prosjektet viste seg imidlertid å bli en fiasko i den gruve den ble forsøkt – de lokale forhold passet ikke for denne sjakttypen, bl.a. var sjaktrommet for trangt og bratt og med for mange bøyninger. Det viste seg også at den nye linetypen, til tross for sin store vekt, holdt mye dårligere enn vanlige kjettingliner. Etter at ny direksjon var på plass i 1840 ble den engelske sjakt raskt skiftet ut med en vanlig slepesjakt. Historien blir dermed et godt eksempel på at den i teorien beste teknikk i møte med virkeligheten kan stå tilbake for en enklere og grovere teknikk. Sjaktprosjektet er for øvrig et av de første eksempler på innføring av engelsk teknikk i Norge.,