Kunststiger

Kunststiger/konstmeister (dial. Røros) (ty. Kunststeiger)

Arbeidsleder med ansvar for bygging, vedlikehold og oppsyn med de vannhjulsdrevne maskiner.

K.s arbeidsområde og oppgaver har sikkert variert en del fra verk til verk, bl.a. etter hvor store verkene var. Stigerne var først og fremst praktikere og kan ved mindre verk ha deltatt direkte i byggingen av f.eks. vannkunsten (pumpemaskineriet), mens arbeidet ved større verk har hatt en mer administrativ innretning med oppsyn og overordnet ansvar, kanskje for flere gruver, da evt. med tittelen overkunststiger. Under seg hadde k. kunstknekter/kunsthauere som trolig gjorde det meste av byggearbeidet og senere tok seg av det løpende oppsyn med installasjonene og utførte nødvendige reparasjoner og vedlikehold.

            K. hørte til verkets nøkkelpersonell fordi det var av meget stor viktighet for gruvedriften at maskinene, særlig pumpene, gikk som de skulle. I tillegg var hans ansvarsområde teknisk krevende. K. var derfor blant verkets høyest lønte betjenter og stillingen som k. sannsynligvis en attraktiv opprykksstilling i stigersjiktet ved verket.

            I tillegg til ’kunststiger’ opptrer titlene ’overstiger’ og ’understiger’ i kildene uten noen nærmere angivelse av arbeidsoppgaver og avgrensning mot den alminnelige ’kunststigeren’.^[1] En kan da bare anta at disse titlene/stillingene først og fremst har vært benyttet ved større verk hvor det har vært et reelt hierarki blant k., knyttet til forskjellige over- og underordnete funksjoner. Ved mindre verk har det sannsynligvis bare vært én kunststiger.

Varia:

- I tyske kilder understrekes det flere steder at en av k.s viktigste oppgaver var å føre oppsyn med knektene og ved personlig oppmøte forsikre seg om at de var på plass ved det maskineri de var satt til å passe. Det opplyses også at det hørte til k.s personlige utrustning alltid å ha med seg kunstfett (smøring) og pumpelær (til utfôring av pumpestemplene).^[2]

- K.s høye lønnsnivå nevnes både i norske og svenske kilder. Fra Røros berettes det således at ”konstmeisteren” tjener ”heile 12 dalar i månaden.” Knekten får det halve, mens f.eks. smeden og hans knekt bare tjener 7, hhv 5 daler i måneden.^[3] Nå tituleres han her ’konstmester’, trolig etter svensk forbilde. Dermed foreligger også muligheten for at ’konstmester’ ikke er helt det samme som ’kunststiger’. En svensk kilde beretter om ”konstmästaren” at han er den ”Nast högste chefen vid en gruva i äldre tid”, og at hans ansvar også omfattet vannsystemet med dammer og renner, ja tilogmed de sagbruk som høret til gruven.^[4] Vi kjenner ikke til om dette også var tilfelle på Røros.

Fra en annen svensk kilde opplyses at ”Främst bland stigarna, efter avlöningen att döma var konststigarna. De måste ju besitta en ganska stor kunskap i mekaniken för att kunna sköta det inveckla-de maskineri, som pumpinrättningarna och spelen utgjorde. Deras närmaste överordnade [var] konstmästaren...” I forsettelsen understrekes igjen hvilken status og selvbevissthet ’kunstfolkene’ hadde idet det tilføyes at ”...konstmästaren [inte] ansåg sig [...] stå under geschwornerns komman­do utan ville självständigt sköta konsten, medan geschwornern borde nöja sig med gruvan i övrigt.” Det opplyses også at ’konststigaren’ sto på samme lønnsninå som hyttemesteren, videre at han måtte bo ved gruven "...på det han allt stadigt må vid verket förbliva och noga tillse, att allt går riktigt och ordentligen till."^[5]

Tilgjengelige norske kilder gir ikke grunnlag for å foreta en kvalifisert sammenlikning med svenske forhold.