Statlig støtteordning etablert i 1977 for å hjelpe kobber-/kisindustrien gjennom krisen som hadde oppstått i 1975 og videre bidra til konjunkturutjevning.
Ordningen omfattet 10 verk som mottok støtte for å kunne gjennomføre et mer langsiktig rasjonaliserings- og omstillingsarbeid. Fondet var ikke ment som en ren støtteordning eller subsidiering, men som en forskuttering av inntekter som skulle betales tilbake til fondet når driften igjen gikk med overskudd. I praksis ble det aldri betalt penger inn til fondet fra gruvene. Ordningen skulle gjelde for en tiårsperiode, men ble innledet med en treårig prøveperiode.
Motivene for opprettelsen av fondet synes todelt. På den ene side må en anta at myndighetene delte industriens tro på at krisen var forbigående, på den annen veide nok hensynet til de mange berørte lokalsamfunnene tungt.
Initiativet til fondet kom fra næringen selv. Utspillet ble lansert gjennom Bergverkenes Landssammenslutning med støtte fra Norsk Arbeidsmandsforbund som organiserte gruvearbeiderne.
K. ble opprettet 1.1.1977 med en kapital på 300 millioner (inkludert de 100 millioner i konsolideringslån som var gitt industrien i 1975-76). Fondet var innrettet som et inntektsreguleringsfond som skulle utjevne prissvingningene ved å dekke opp differansen mellom faktiske og mer normale priser, uttrykt som fondets basispris, men ble også brukt til andre typer støttetiltak. Ved å dempe virkningene av store svingninger skulle så selskapene bli i stand til å planlegge driften på en "fornuftigere måte".
Støtten fra K. var av avgjørende betydning for driften ved mange gruver. Bl.a. var støtten fra fondet avgjørende for fortsatt gruvedrift ved Orklas gruver på Løkken.
Ordningen må ved etableringen sees som en del av den såkalte motkonjunkturpolitikken selv om den skilte seg mye ut fra den øvrige sektorvise støttepolitikk som myndighetene drev overfor næringslivet i perioden. Ordningen varte også mye lenger enn øvrige tiltak. Mens den selektive støttepolitikken ble oppgitt etter 3 år, opphørte K. 1.1.1986.
Varia:
- I Løkken/Orklas bedriftshistorie fremheves den rolle Orkla spilte ved opprettelsen av K.. Her kan man bl.a. lese: "Og det var Orkla, med Palmer [Orklas adm. dir.] som den drivende kraft, som var initiativtageren til og arkitekten bak dette støtte- og samarbeidsopplegget. Det sier noe om Orklas sterke posisjon blant kobbergruvene. Og det sier noe om selskapets vilje til fortsatt å se fremover. Orkla fikk en rolle i offentlig politikkutforming som det verken hadde hatt før eller fikk senere. […] Kobberfondets forhistorie begynte allerede høsten 1975. Da skisserte Palmer opp hovedtrekkene i den ordningen som ble innført i 1977.[…] Utspillet fra Orkla og de andre kobbergruvene gjennom Bergverkenes Landssammenslutning og med støtte fra Norsk Arbeidsmandsforbund, dannet grunnlaget for […] kobberfondet."
- I Arbeidsmanden, medlemsblad for Norsk Arbeidsmandsforbund, gjengis bladets versjon av K.s tilblivelseshistorie basert på et intervju med Jens P. Heyerdahl: "I 1977 [må vel være 1976] ordnet Heyerdahl et møte med partiformann i Arbeiderpartiet, Reiulf Steen. Med seg på møtet hadde Heyerdahl gruvesekretær i Norsk Arbeidsmandsforbund, Alfred Haugen, leder av Løkken Grubearbeiderforening, Ole Bergsrønning, og administrerende direktør Per Palmer. […] 14 dager etterpå ble det innkalt til et nytt møte der både industriministeren, finansministeren og kommunalministeren var til stede. - Og sånn ble i korte trekk kobberfondet etablert, sier Heyerdahl."