Knudsen-konverteren

Knudsen-konverteren/ Knudsen-reaktoren/Knudsenkonverteren/Knudsen-konverter/Knudsenkonverter/Knudsenovnen

Modifisert Bessemerkonverter for smelting av svovelrik kobbermalm/konsentrat (pyrittsmelting) (se Knudsen-prosessen).

Konverterens mest spesielle trekk var bunnen som trakk seg skarpt sammen i en kileform fra dysenivået og nedover. Etter forvarming med koks fikk man med denne formen raskt høy temperatur og en nedsmelting av det påsatte godset. Innblåsing ved fra ¾ til 1,5 atm trykk. Når mengden nedsmeltet masse nådde opp til dysenivå ble blesttrykket økt og konverteren stilt slik at luften blåste gjennom badet, oksidasjonsprosessen var i gang og mer malm/konsentrat ble påsatt.

K. var den første konverter som fikk basisk fôring (magnesitt).^[1]Sur kvartsholdig fôring hadde vist seg å reagere med smeltebadet og bli tært opp på kort tid.

Den første konverteren i Sulitjelma (1905), tok opptil 12 tonn, men allerede året etter ble den erstattet av en ny for 25 tonn. Denne størrelsen synes ikke å ha blitt overskredet senere. En større konverter ga en mer ensartet skjærstein, samt mindre vedlikehold og lavere brenselskostnader pr produsert enhet.^[2]

Varia:

- Betegnelsen på ovnen og prosessen varierer endel. Knudsen omtaler selv sin oppfinnelse som "Knudsenovnen", mens den samtidige prof. Vogt snakker om " kombineret skjærstenssmeltning og besse­mering, som ved direktør Knudsens patent".^[3]