Kilhakkearbeid

Kilhakkearbeid (ty.Keilhauenarbeit)

Kaldkilingsteknikk hvor løst, oppsprukket eller svært bløtt fjell ble hugget løs med kilhakke.

Kilhakken er en hakke som smalner mot spissen, den kunne være lang og buet eller kort og rett og var montert på treskaft.

K. er kjent fra yngre steinalder, og fikk sin storhetstid etter innføringen av jern.^[1]

Varia:

- Teknikken ble brukt ved gruvedrift etter flint i yngre steinalder og etter kobber i bronsealderen. Før jernets tid ble det brukt hakker av flint eller horn, men det var først med jernet at k.s storhetstid kom.^[2]