Hjulstuemur

Høy gråsteinsmur på bygning som huset et vannhjul (hjulstue).

I Norge var h., antakeligvis på grunn av Norges harde vinterklima, langt høyere enn det som var vanlig på kontinentet, ofte gikk de helt opp til hjulakselen.

Ordet ’rådstuemur’ har sin opprinnelse i det tyske ord for hjul, Rad. Fra ordet ’hjulstue’ kjenner vi variantene radstube og rådstue.

Varia:

Gjennom Bjørn Ivar Bergs arbeid om gruveteknikk ved landets største bergverk, Kongsberg Sølvverk,^[1] har vi en rekke opplysninger om h. ved dette verk:

- Det er i alt bevart rester etter 67 h. i kulturlandskapet;

- den eldste bevarte h. ble murt i gråstein i 1649.^[2] Kanskje er dette landet eldste, bevarte h. og vårt eldste, daterte maskintekniske kulturminne;^[3]

- kvinner deltok også i byggearbeidet. I forbindelse med oppføringen av en hjulstue i begynnelsen av 1660-årene, viser regnskapet at det ble båret 498 sekker mose til hjulstue og dam. Mosen ble antakelig brukt som tetning ved gråsteinsmuringen;^[4]

- den største hjulstuemuren på Kongsberg, og en av de best bevarte, var 22 m lang, 9,5 m bred og 6 m høy. Over gråsteinsmuren sto en enda høyere tømmerbygning. Hjulstuen rommet et av Sølvverkets største vannhjul gjennom tidene, diameter 16 m.^[5]