Hjulstue

Hjulstue/hiulstue/hjulhus/radstue/radstube/rathstube/råstue/rådstue (ty. Radstube)

 

Betegnelse på bygning for vannhjulet i dagen, eller utarbeidet bergrom hvor hjulet hang nede i gruven.

 

H. i dagen var bygget for å beskytte vannhjulet mot ising og var bygget av mur, gråstein og/eller tømmer (bindingsverk eller laftet). I bindingsverksstuene ble veggene mellom bjelkene fylt med liggende kubber og stumper som var for hånden og som ikke kostet stort, en byggemåte som ble kalt "klosseverk".

Tette og varme hjulstuer var avgjørende for at hjulet ikke skulle bremses/stanses eller skades av isen. Veggene kunne derfor stoppes med mose, og om vinteren ble det mange steder fyrt i egne ovner for å hindre isdannelser på hjul, i renne og i hjulbekk.

Ovnen burde plasseres nede ved hjulbekken og helst ikke være av vanlig teglstein da denne ganske raskt ville sprekke opp under den dobbelte påkjenningen ved uunngåelig vannsprut fra hjulet og heten fra fyringen. Man regnet jernovner som de beste til dette bruket, også fordi de gav mye vanndamp noe som ytterligere bidro til å forhindre isdannelser. Det kunne også bli anlagt rør som ledet den varme røyken fra ovnen inn mot hjulet. Alternativt kunne ovnen bygges av slaggtegl. Hjul som sto bak hytteveggen og drev belgene kunne oppvarmes med varmluft fra smier og herder via åpninger i bakmuren.[1]

 

Varia:

- I et av de eldste tyske bergverk, Rammelsberg i Harz, er det bevart et utmurt rom for ei h. inne i gruven. Rommet har et spissbuet hvelv og plass til et hjul med 6 m diameter.[2]

- Ved Kongsberg Sølvverk er det i alt bevart rester etter 67 hjulstuemurer i kulturlandskapet.

- Den eldste bevarte h. ved Kongsberg Sølvverk ble murt i gråstein i 1649.[3] Kanskje er dette landet eldste, bevarte h. og vårt eldste, daterte maskintekniske kulturminne.[4]

- På Kongsberg ble det vanlig med flere meter høye murer som rakk opp til hjulakselen. Dette må ses som en tilpassning av  tysk byggeskikk med lave murer, til Norges harde vinterklima.[5] Trolig var det, av samme årsak, vanlig med høye hjulstuemurer også ved andre bergverk.

- Kvinner deltok også i byggearbeidet. I forbindelse med oppføringen av en h. ved Sølvverket i begynnelsen av 1660-årene, viser regnskapet at det ble båret 498 sekker mose til h. og dam. Mosen ble antakelig brukt som tetning ved gråsteinsmuringen.[6]

- Den største hjulstuemuren på Kongsberg, og en av de best bevarte, var 22 m lang, 9,5 m bred og 6 m høy. Over gråsteinsmuren sto en enda høyere tømmerbygning. H. rommet et av Sølvverkets største vannhjul gjennom tidene, diameter 16 m.[7]

Fotnoter

1. Rinman 1794:131-133
2. Berg 1998 (25):105.
3. Ibid.: 124.
4. Ibid.:115.
5. Ibid.:116.
6. Ibid.:123.
7. Berg 2001 (797):48.