Gummidynamitt

Dynamittprodukt bestående av gelatindynamitt blandet med andre stoffer som tremel og ammoniumnitrat.

 

Produktet kom på markedet i 1879 etter at Nobel hadde eksperimentert fram en optimal blanding av nitroglyserin, skytebomull, syregivende salt (ammoniumnitrat) og brennbare emner. Med dette nye produktet, ’gummidynamitten’, hadde dynamitten funnet sin ’endelige’ form.

Den nye dynamitten vant hurtig innpass ved bergverkene pga sine store fordeler. Bl.a. ble det lagt vekt på at dynamitten:

- var kraftigere enn andre sprengemner (og ca. 8 x sterkere enn svartkrutt);

- var mer ufølsom for slag enn andre sprengemner;

- var uvanlig plastisk og derfor lett å bruke i det daglige arbeidet;

- kunne ligge i vann i flere døgn uten å forandres eller svekkes.

Også etter denne oppfinnelsen ble det gjort mange forsøk på å omgå Nobels patent uten at noen lyktes helt ut. Nærmest kom produktet ’Dobbelt ammoniakkrutt’, også kalt ’Patentdynamitt’.