Grunneierprinsippet

Prinsippet om grunneierens rett til malmer og mineraler i bakken under sin eiendom.

G. står i opposisjon til regalprinsippet som bygger på den oppfatning at malmer og metaller i grunnen, også på annen manns eiendom, tilhører fyrsten/staten. G. har hatt svært begrenset gjennomslag i norsk bergverkslovgivning. Se også bergregalet.

Varia:

- Det nye norske Stortinget tok straks opp spørsmålet om å endre 1812-bergloven, og fra 1815 var spørsmålet om ny berglov oppe på alle stortingssesjonene inntil det ble nedsatt en kommisjon i 1837 som la fram sin innstilling i 1841.^[1] Før dette var det i 1827 og 1830 vedtatt en ny lov som imidlertid ikke ble sanksjonert og derfor ikke satt ut i livet.^[2]. Denne var helt ut basert på prinsippet om grunneierens rett til malmene på sin eiendom, altså et skarpt brudd med den regalrett som hadde vært et bærende prinsipp i tidligere lover – og som fortsatt skulle komme til å stå sterkt i norsk bergverkslovgivning.