Fyring

Fyring/feiring/fyhring (ty. Feier)

 

Tid man ikke er i arbeid.

 

F. kunne betegne den tid man selv holdt seg borte fra arbeidet (skofting, se fyr 2.), og perioder hvor man gikk uten arbeid, var ’permittert’, eller midlertidig bortvist som en straffereaksjon.

 

Varia:

- Ved Årdal kobberverk var det jevnlig kriser og bemanningsreduksjoner. Et slikt tilfelle inntraff i 1719: ”Tross slike tiltak ble verkets inntekter alt for små, og verkets krise gikk mot et høydepunkt i 1719. Arbeidsstokken var bare på 20-25 mann, og produk­sjonen var minimal. Arbeiderne ville imidlertid ikke forlate verket. Schmidt og Lerche fortalte at de hadde spurt arbeiderne om de ville dra til Kongs­berg, men ingen hadde vært interessert. Arbeiderne hadde lenge måttet fyre, og det ble ordnet slik at de fyrte på omgang. De reagerte "med Trud­sell, Forbandelser, og Klageskriffter over deres fyhring eller afsettelse fra arbeidet ...".”[1]

 

Fotnoter

1. Johannessen 1983:132.