Forbygning

Forbygning (ty. Verbauarbeiten)

 

Samnavn for det som er bygget og anlagt i gruven for å kunne opprettholde kjernevirksomheten i gruvedriften, selve bergbrytingen.

 

F. kunne være stempler som var slått fast mellom bergveggene for å sikre mot innrasing, vertikale og horisontale ferdselsveier (faringer, hhv. bordløper), slepebaner, pumpeanlegg, paneling av usikre vegger med grov plank, renner og kanaler for å lede vann og luft i ønskede retninger, samt annet fortømrings- og eventuelt murarbeid.

 

Det ble lagt spesielt mye arbeid i f. av sjaktene, da det var av vital betydning for gruvedriften at pumping og transport av stein (fordringen) og mennesker (faringen) gikk uforstyrret.

 

Varia:

- Ved Årdal kobberverks høytliggende Overbergsgruver ble forbyggingen delvis utført med is! Om høsten, ved Michali tider (slutten av september), lot man dagvann renne inn i gruva. På to måneder dannet det seg et islag på 1 1/4 alen (≈75 cm). Deretter ble vannet under isen pumpet ut, og man hadde en "svæbende issulle" som både stivet opp gruva og fungerte som kast (gulv). Isen beholdt styrken både sommer og vinter, og det ble laget hull i den for å gi plass til sjakten og faringen. Is‑sullene kunne bli anlagt i flere høyder. Besøkende ble meget forbløffet over denne metoden. Således forklarte kommisjonen som besøkte verket i 1720 at det i Kongens Gruve fantes to svevende issuller over hverandre omkring midten av gruva, og at de skulle ha stått i tre-fire år, "hvilchet anføres som een gandske selsom ting..."

Den kommisjon som besøkte verket 1743, gjorde nøyaktig den samme observasjon: "Dette som viiser en besynderlig Grube bygning bevidner tillige med at intet i Naturen er forgieves, da man end og her har kundet giøre sig Nøtte af det som er Skarp Lufttens umildhet, i hvor ufordragelig den end er paa sit høyeste i dette rude fjell...".[1]

 

Fotnoter

1. Opplysningene fra Johannessen 1983 (312): Passim.