Dymling

Dymling/dimling/demling/domling (ty. Daumling)

Hevarm på pukkstempel.

D. var et rett utstående trestykke innfelt i pukkstempelets stang. Ved vannhjulets rotasjon ble pukkstemplene løftet opp når knostene (froskene) på hjulakselen (pukkvalsen) grep tak i d.. Når så hjulstokken dreide videre gled d. av den avrundete frosken og pukkstempelet falt ned og knuste malmen i pukktrauet.

D. kunne plasseres høyere eller lavere på stempelstangen etter den ønskede løftehøyde på stempelet. Vanlig høyde var 15-35 cm.

Varia

- I Agricolas verk fra 1556, De re metallica, er ’dymling’ betegnelsen på vårt ’frosk’, mens løftearmen på pukkstempelet omtales som ’Hebling’. Rinman er i sitt svenske bergverksleksikon fra 1789 på linje med norsk språkbruk. Her synes det altså å ha skjedd en forveksling på veien. Kanskje kan forklaringen være at både ’frosk’ og ’dymling’ alternativt omtales som ’hevarm’ både i norsk og tysk. En kan lett tenke seg at dette har ført til (følge)misforståelser og etablering av ny semantikk for disse begrepene. Det hele blir imidlertid igjen noe uoversiktlig når en også i en nyere tysk kilde finner ordet ’Heblinge’ brukt om froskene på hjulakselen.^[1] Også Rinman oppgir at frosk på tysk heter ’Heber’.

I dette prosjektet følges etablert norsk språkbruk med særlig referanse til Morten Thrane Brünnichs Kunst-ord som forekomme brugelige ved de norske bergverker fra 1816.