Durchhull

Durchhull/durkhull [1]

 

Langt borhull drevet for å slå gjennom til et annet bergrom.

 

Varia:

- D. kunne bl.a. fungere som avløpsrør for vann ned i en underliggende stoll. Et slikt arbeid skulle vise seg å bli svært omfattende og langvarig, da man skulle løse det vannsyke Justis skjerp (Kongsberg Sølvverk) ved å bore et d. mellom skjerpet og den underliggende Christian 7. stoll. Første forsøk ble gjort før stollarbeidet ble innstilt i 1803, så gjenopptatt i 1834 eller -35. Hull ble boret i flere retninger uten å treffe skjerpet. Til slutt måtte man lense det vannfylte skjerpet for å få målt dets nøyaktige posisjon. (Bare lensingen kostet 6425 spd[2], mens direksjonen hadde anslått kostnadene med gjennomslaget til 700 spd.). Ved oppmålingen viste det seg at skjerpet lå vest for og ikke øst for stollen  som man tidligere hadde trodd. Forbedrede oppmålingsmetoder hadde gitt mer treffsikre resultater. Boringen av d. fra stollen ble igangsatt og 2. oktober 1837 kunne gesvorner Møller melde ”den heldige og glædelige Begivenhed” at hullet fra stollen hadde slått gjennom.[3] Det hadde vært boret med en hastighet på omkring én meter i uken, med en gjennomsnittlig diameter på 59 mm. Hullet ble 11,57 m langt.

 

Fotnoter

1. Denne artikkelen bygger på Berg 1998 (25), særlig ss 425,426.
2. Iflg. Norges Banks priskalkulator tilsvarer dette ≈1,6 millioner 2011-kroner. (http://bergverk.preform.no/Uploads/Attachments/KONSUMPRISINDEKS-1516-2010.pdf)
3. Det viste seg svært problematisk å bore fra skjerpet og ned i stollen, da arbeidsforholdene i skjerpet var vanskelig grunnet dårlig ventilasjon. Da man måtte forlate det noen dager, begynte vannet straks å stige.