(Kløyv ved à 0,8-1 m lengde)
Rdl her omgjort til desimaltall for å lette sammenlikningen mellom priser over tid og på forskjellige steder, f.eks. 19 sk.= 0,20 rdl.
Usikkerheten mht kubikkinnholdet i en favn lar seg ikke fange inn, og er her, hvis ikke annet er angitt i kilden, satt til 4 m3 som et praktisk gjennomsnitt mellom størrelsen på settevedfavnen fastsatt i Bergordinansen av 1683 (~3,9 m3) og størrelsen på samme favn fastsatt i Overbergamtet på Kongsberg i 1725 (~4,25 m3). Usikkerheten knyttet til implementeringen av normative bestemmelser gjelder også her, selv om det ser ut til at 1725-bestemmelsen ble fulgt ved Sølvverket, mer usikkert er det med resten av landet. Kanskje var situasjonen den at noen verk fulgte Bergordinansens bestemmelser som bl.a. fastsatte lengden på setteveden til ~0,8 m, mens denne vanligvis ser ut til å ha vært ~1m, som fastsatt i 1725-instruksen.
I tillegg til usikkerhet mht til lengder og volum kommer uvisshet knyttet til hva slags ved noteringen gjelder (mest ettertraktet var gran og furu, mens f.eks. bjørk var mindre ønskelig), videre om prisen var levert fremkjørt gruve/verk og evt. utkjørt avstand (ved en del verk var det i bruk avstandstabeller ved utregning av prisen). Der hvor det er notert ’levert gruve/verk’, opplyses om dette.
Alt i alt er det altså grunn til å understreke at tallene er beheftet med en god del usikkerhet.
Alle tall oppgitt løst mål.
Ønskes omregning til kroner, se http://bergverk.preform.no/Uploads/Attachments/KONSUMPRISINDEKS-1516-2010.pdf
(1) Røros 1690
-> 0,26 rdl pr m3
(2) Røros 1760-årene
-> 1,14 rdl pr m3
(3) Eidsvold jernverk. Slutten av 1700-tallet. Levert verk. Gran.
-> 0,14 rdl pr m3
(4) Kongsberg 1701-1720. Levert gruve.
-> 0,15 rdl pr m3
(5) Kongsberg. Fra 1720. Levert verk.
-> 0,28 rdl pr m3
(6) Røros 1690. Bjørk. (jfr. også (1))
-> 0,22 rdl pr m3
(7) Røros. 1744. Levert fra Gauldal Fogderi
-> 0,31 rdl pr m3
(8) Røros. 1744. Levert fra Orkdal Fogderi
-> 0,22 rdl pr m3