Darrovn

 

Darrovn/darreovn/darovn (ty. Darrofen)

 

Spesialovn for utbrenning/utdriving av resterende sølv og bly i seigrede kobberstykker, såkalte kühnstykker.

 

Ovnen hadde tønnehvelv med trekkhull, avtrekkshette med pipe og tung jerndør i front. Leiregulvet var lagt med fall og dekket med kobberplater, eller murstein. Ovnen var innredet med to eller flere kammer adskilt av mursteinsmurer med en ”gate”, imellom.[1] Ovnen ble fyrt med trekull og ved som ble lagt inn mellom mursteinsmurene.

De runde kühnstykkene ble stilt opp vertikalt ved siden av hverandre midt over gaten med noe avstand mellom, hvilende på murene. Sølvblandet bly- og kobberoksid rant ned i gaten hvor det avsatte seg som slaggbiter, kalt darrost, og ble raket ut på den skrånende ovnsbunnen.

Ovnen gikk vanligvis på selvdrag, men kunne også bli forsynt med luft fra blåsebelger

 

Se seigring for en samlet oversikt over produkter og prosess.

Fotnoter

1. Rinman oppgir i sitt bergverksleksikon at murene står med 15 cm avstand fra hverandre, er 15-20 cm tykke, 75-90 cm høye og på toppen beslått med jernplater.