Darring

Darring (ty Darren/Darrarbeit/Dörren(tørking[1]))

 

Langsom, sterk, oksiderende gløding av seigrede kobberstykker (”kühnstykker”) i en darreovn for å skille resterende sølv og bly fra kobberet i kühnstykkene.

 

Kühnstykkene ble stilt opp på kant over en gate mellom to murer og opphetet til hvitglødende i en 12-14 timers periode. Brensel var store trekullbiter. Sølvholdig bly- og kobberoksider ble skilt ut og la seg i bunnen av ovnen som små slaggbiter, kalt darrost, mens skivene med nesten rent kobber sto usmeltet tilbake. Darrosten, sammen med avsatt slagg som ble fjernet fra kühnstykkene, gikk til ny frisksmelting sammen med bl.a. krets fra seigringen, kalt seigerkrets.[2] Kobberskivene, kalt darrlinge eller darrekobber, gikk til ordinær garing.

 

En kilde beretter følgende om d.: ”Ved darring ble 70-100 «kienstøcken», hver på ca 50 kg, satt inn i darrovnen. Deret­ter ble det fylt på trekull i store stykker. Klargjøring av ovnen tok to dager. Selve darringen foregikk den 3. dagen og rengjøring dagen etter, så hele prosessen tok fire dager. Den liknet mye på seigring, men i motsetning til denne foregikk darring med overskudd av oksygen, slik at man fikk en oksiderende prosess.”[3] Temperaturen ved d. var også en del høyere enn ved seigringen, ca 900 °C.

 

Se seigring for en samlet oversikt over produkter og prosess.

 

Varia:

- Ved Kongsberg Sølvverk kan det se ut som om darrosten av og til gikk tilbake til avdrivingen som et alternativ til frisksmeltingen. Ved Konnerudverket gikk darrosten tilbake til den spesielle sligsmeltingen ved verket.

Fotnoter

1. Man regnet de darrede kühnstykkene for å være ”tørre”, dvs fri for bly.
2. Ved Konnerudverket gikk darrosten tilbake til sligsmeltingen. (Bjørløw-Larsen og Sellæg 2002:65)
3. Ibid.