Buse

Buse/busse

Ta seg fri/skulke. Se bus.

Varia:

- Fra Røros berettes at det ved gruvene var ”…en nærmest uskreven lov at en og annen "buset"  noen timer i ny og ne”.^[1]

- Å ’buse’ synes å ha vært et nokså alminnelige uttrykk ved bergverkene, selv om det sikkert også fantes andre, lokale varianter for å skulke/skulking. Fra Sulitjelma kjennes f.eks. uttrykket ’tjuvåk’, med tydelige svenske røtter.

’Buse’ har trolig røtter i det tyske ordet ’Pose’ eller ’Pause’ med betydningen ’forkortet sjikt’^[2]. Se også bus.