Brystmur

Brystmur/ovnsbryst

Ovnssjaktens front over herdnivå på en tradisjonell, murt sjaktovn.

B. var sjaktovnenes fleksible konstruktive element. Mens resten av ovnen ble bygget med grov stein og nokså tykke murer for å oppnå stabilitet, varighet og isolasjonseffekt over år, hadde b. temporær funksjon og ble bygget med andre materialer. B. måtte, helt eller delvis, rives ned etter hver smeltekampanje for at smelteren og hans knekt skulle kunne foreta de nødvendige innvendige reparasjoner, evt. full nyinnredning av herden. B. ble derfor vanligvis murt opp som en relativt tynn vegg, bestående av murstein eller skiferstein.^[1]^{, ^[2]} Reising av b. var det avsluttende arbeidsmoment i ovnsbyggingen og kan derfor like gjerne ses som en del av prosedyren for å klargjøre ovnen for smelting som en del av selve ovnsmuringen.

B. stod sentralt i det ovnstekniske utviklingsarbeidet som pågikk gjennom århundrene. Det dreide seg først og fremst om murens høyde, men også om avstanden til bakmuren. Større mål innebar endrede forutsetninger for smeltingen. Økninger i det innvendige rom kunne gi lengre smeltekampanjer og økt produktivitet, men også drift ved høyere ovnstemperatur. Dette stilte krav til kraftigere blest samt mer bruk av jernskinner for å sikre stabiliteten i en større ovnskonstruksjon som nå også ble utsatt for kraftigere og mer langvarig varmeeksponering. Trolig ble det ikke brukt jernskinner i b.. Endringer måtte også tilpasses de malmkvaliteter man til enhver tid arbeidet med. B.s størrelse og innpasning i ovnskonstruksjonen ga i alle tilfelle viktig informasjon om ovnens "karakter" og kapasitet. Målangivelser omfattet derfor svært ofte b.s høyde, evt. b.s høyde over øyet^[3] som var innarbeidet i b..

Brysthøyden på de gamle, lave såkalte krumovner lå på 1,2-1,8 m. Grensen mot halvhøy-ovnene/høyovnene som kom på slutten av 1700-tallet, kan ansettes til rundt 2 meter brysthøyde. De høyere ovnene krevde bygningsmessige tilpassninger da påfyllingen nå måtte skje fra plattformarrangementer nær toppen av ovnen, ikke direkte fra hyttegulvet som tidligere.

Fotnoter

1. Fra Røros opplyses at b. ble oppmurt med skiferstein som det var mye av rundt verket, og som dessuten var av god kvalitet (Eggertz 1849:9). Fra Sverige berettes at b. enkelte steder ble murt opp på en treplanke som ble lagt mellom sideveggene. Planken brant opp under smeltingen, mens b. ble stående pga trykket fra sidemurene. (Lindroth 1955,bd2:198).

2. Det synes også å ha vært vanlig ved ominnredning å ta ned den delen av bakveggen som omsluttet innblåsningsåpningen (formen).(Lindroth 1955,bd2:30)

3. Inspeksjons- og arbeidsåpning for smelteren, samt utløpsåpning for slagg. Øyet lå nederst i b. og var gjerne "plugget" med en løs stein eller leireklump når åpningen ikke var i bruk.