Brystfallshjul

Vertikalt vannhjul hvor vannpåslaget treffer hjulets skovler i området rundt hjulets akselnivå.

B. kunne ha kasseformede eller åpne, plateformede skovler. B. med kasseformede skovler utnyttet vannets vekt i tillegg til dets hastighet og hadde større effekt enn hjul med plateformede skovler som hovedsakelig bare utnyttet vannets slag mot skovlene. Virkningsgraden^[1] lå mellom 40 og 70 %, og regnes å ligge mellom overfallshjulene og underfallshjulene i effekt.

På grunn av hjulets relativt lave ytelse ble det trolig i begrenset grad anvendt i den egentlige gruvedriften, men ble først og fremst brukt til å drive mindre hammere som spikerhammere og kniphammere, samt smienes og ovnenes blåsebelger, selv om de mer langsomtgående overfallshjulene her var å foretrekke.

B. roterte medstrøms og sto ofte i vannet med sin nedre del. Hjulet ble anvendt ved relativt små fallhøyder.

Kassene var tette på alle sider unntatt i fronten og virket som lukkede beholdere som holdt på vannet maks. inntil kassen nådde hjulets loddlinje. Hjul med kasseskovler ble gjerne bygget med stor bredde slik at de kunne romme så mye vann som mulig.

Plateformede skovler var åpne til alle kanter og var i hele sin dybde gjerne orientert på linje med hjulets radie, eller de kunne ha en liten skråvinkel eller en knekk for lettere å komme ut av bakvannet. For å oppnå størst mulig effekt kunne vannet ledes inn på hjulet gjennom en spesielt utformet renne som omsluttet hjulet for på den måten å konsentrere vannstrømmen mot skovlene og unngå vanntap.

Se også overfallshjul, underfallshjul og vannhjul.

Varia:

- B. var den vanligste vannhjulstypen i USA og det sies at hjulet var den viktigst energikilde under den amerikanske industrielle revolusjon utover på 1800-tallet.^[2]