Bryst

 

Bryst/brøst

 

1. Front- og bakveggen på en sjaktovn, kalt henholdsvis brystmur og belgbryst. 2. Kortform for masovnbryst. 3. Innarbeidet dybde på arbinger for gruvetømmer. 4. Jevn flate i berget som kunne være utgangspunkt for hugging med bergsjern, eller boring.

5. Det firkantede midtparti på vannhjulstokken. 6. Den innerste steinmur i en dam av såkalt sachsisk type (med to oppmurte vegger).

 

Ad 3. Ved anlegg av kilsump (demning) i en gruvegang ble det hugget ut hele vegg-, tak- og gulvflater i 1 meters bredde med 5 cm dybde som anlegg for det ”Klodseværk” som demningen ble bygget opp av.[1]

Ad 4. Ofte var det nødvendig å hugge til fjellet, ’utarbeide et brøst’, slik at man fikk et fast plan med en hensiktsmessig vinkel før arbeidet ble påbegynt, f. eks. med å hugge ut et spor som angrepspunkt for videre kaldkilingsarbeid.

Ad 6. Den ytre steinmur ble kalt ’ryggen’. Mellom steinmurene var denne damtypen anlagt med en tetningskjerne av såkalt rosentorv, se også dam.

 

 

Fotnoter

1. Brünnich 1804:31.