Bessemerkobber

Bessemerkobber/råkobber/raakobber/blisterkobber/blister/blærekobber

Mellomprodukt med 98-99,5 % Cu etter bessemering av skjærstein.

Etter moderne standard er r. et noe urent mellomprodukt som må raffineres før bruk. De vanligst forurensingene er jern, nikkel, sink, bly, vismut, arsen, edelmetallene gull og sølv, silisium, svovel og oksygen.

R. ble utstøpt i barrer av vekslende størrelse. Ved Røros kobberverk lå vekten de siste tiårene før nedleggelsen i 1953 på 75-90 kg. Ved Sulitjelma kobberverk økte vekten fra ca 7 kg i 1890-årene til 1000 kg de tre siste tiårene før hytta ble nedlagt i 1987.

R. blir også kalt "blærekobber" eller "blisterkobber" fordi det pga gassutvikling (SO₂) oppstår blærer i metallet under avkjøling. Dette er allikevel ikke kritisk da r. går til videre raffinering, se flammeovnsraffinering og elektrolytisk raffinering.

Fra Sulitjelmaverket blir det opplyst at hvis smelten var "underblåst" (blåst for kort tid), inneholdt den for mye svovel og "bruste" på overflaten som mineralvann og det reiste seg små "vulkaner" som det tøt smelte ut av på overflaten. Da måtte man sette prosessen i gang igjen. Overblåst kobber var helt livløst men este opp under avkjøling slik at kobberbarren fikk form som en for godt hevet formkake. Både underblåst og overblåst kobber skapte problemer for transporten når råkobberbarrene skulle stables oppå hverandre. R. fra Sulitjelma ble raffinert i utlandet, bl.a. ved Norddeutsche Affinerie AG i Hamburg for elektrolyse og etterfølgende valsing etc.^[1]

Fra Norge kjennes raffinering av r. bare fra Røros-verket hvor barrene ble smeltet i raffineringsovn fom. 1889.

Varia:

- Flere av forurensingene i r. påvirker kobberet på en svært negativt måte. Da størsteparten av alt kobber i dag går til elektriske ledninger, er innblanding av metaller som skader kobberets konduktivitet spesielt kritisk. Dette gjelder spesielt vismut og arsen, bare noen tusendels prosent innblanding kan gjøre kobberet helt uegnet som elektrisk leder. Sølv er den eneste forurensning som ikke skader kobberets konduktivitet da sølv har best elektrisk ledningsevne av alle metaller.

For høyt oksygeninnhold gir et sprøtt og usmidig kobber som er dårlig egnet for mekanisk bearbeidelse som valsing o.l..  

- Skjærsteinens, evt også kvartsens innhold av edelmetaller samles i r.. Ved Sulitjelmaverket lå innholdet av gull på 7 g/tonn og sølv 500 g/tonn kobber.^[2]

- Ved lesing av svenske og tyske tekster, bør en være oppmerksom på tvetydig begrepsbruk vedr. "råkobber": På svensk brukes "råkoppar" både om svartkobber og bessemerkobber. På tysk brukes "Schwarzkupfer" med samme dobbeltbetydning.