Bergsjernsrem

Bergsjernsrem/bergsjernsreim/bergsjernrem/bergsjernreim^[1]

Rem av lær eller metall påtredd en dagsforsyning bergsjern, båret rundt nakken ved frakt fram og tilbake mellom smie og gruve.

B. ble trædd gjennom bergsjernets skafthull da dette var en praktisk og grei måte å frakte et stort antall bergsjern på.^[2] I nyere tid ble lærremmen skiftet ut med bånd og bøyler av tynt jern.^[3]

En liten låsepinne i enden av lærremmen holdt løkken sammen. Bredden på en av remmene som ble funnet med tre bergsjern på, var 1 cm. En annen rem hadde varierende bredde, med størst bredde på midten. Denne er med forbehold tolket som en b.. Bredden på midten ville gjøre at den gnagde mindre på skulderen, mens den der bergsjernene skulle tres på, ikke kunne være bredere enn skafthullets lengde. Det bemerkes at tolkningen er usikker.

B. av lær er en sjelden funntype som ikke er kjent fra museer verken i inn- eller utland.

Fotnoter

1. Fremstillingen i denne artikkelen bygger på Bjørn Ivar Berg 2006 (287). Moisesberg i Fyresdal 1541-1549, s 260. Boken, utgitt på Novus Forlag, fremstår delvis som en rapport fra Norsk Bergverksmuseums mangeårige feltundersøkelser på 1990-tallet av kobbergruveverket Moisesberg.

2. Bergsjernene ble vanligvis, og i motsetning til slagverktøyet, oppbevart og fraktet uskjeftet. Dette fordi de stadig ble skiftet ut og dermed måtte skjeftes av og på, og fordi det var upraktisk å frakte et stort antall bergsjern med skaftene på, bl.a. fordi skaftene lett kunne falle av og mistes.

3. Jernbåndene beholdt navnet ’jernrem’, hvor ’jern’ trolig henspiller på bergsjern og ikke på ’remmens’ materiale.