Belgpipe

Lett konisk rør som leder luften fra en blåsebelg inn i en ovn, herd (1.) eller esse.

B.s lengde og munningsåpning varierte etter behov og belgens kapasitet. Dimensjonene var størst på masovn-pipene. En svensk kilde^[1] oppgir at en b. til en masovn vanligvis var 1,5 meter lang fra belghodet hvor de var innfestet, til munningen som minst burde ha en innvendig diameter på 4 cm. Når belgene var særlig store og kraftige kunne munningsåpningen økes til noe over 5 cm.^[2]

Andre b. ble kortere og hadde mindre åpning. F.eks. oppgis den vanlige lengden på en hammerherd-pipe til 90 cm, med en munningsåpning på 3,7 cm.

For å hindre at ildtunger og fyrluft ble trukket inn i belgen under innsugningsfasen kunne pipen påsettes en såkalt sneppe, en svingbar metallplate som hang foran åpningen.^[3]

Fotnoter

1. Rinmans bergverksleksikon (1789).

2. Iflg. Rinman ga en større åpning en rekke fordeler: ”Luften kommer då ymnigare [rikeligere] uti ugnen, och fyller samt sprider sig mera, hvarigenom hettan jämnare förökas samt en starkare och fortare smältning vinnes…”

3. Sneppene kunne være lette blikkplater, eller tyngre jernplater hvis man ønsket at platen i tillegg til å beskytte belgen, skulle styre luftstrømmen ned mot smeltebadet.