Belgmaker

 

Belgmaker/belgemaker/bælgmager/bælgemager/belgmester/thræbellingmacher (ty. Blasebalgmacher)

 

Spesialutdannet snekker med ansvar for bygging, reparasjon og vedlikehold av blåsebelgene ved et bergverk.

 

B. var en høyt ansett fagarbeider, og tilhørte det vi i dag ville kalle nøkkelpersonellet i arbeidsstokken.[1] Godt fungerende blåsebelger var helt avgjørende for produksjonen i smeltehytta.

Opplæringen synes ofte å bli organisert ved at verksledelsen gjorde spesielle avtaler med dyktige fagfolk som kunne påta seg oppgaven. Siden var det ikke uvanlig at yrket gikk i arv fra far til sønn.

Ved verk med flere smeltehytter spredt omkring i trakten måtte gjerne b. finne seg i å pendle mellom hyttene. Når det oppsto problemer, måtte han ta med seg nødvendige materialer og verktøy fra sitt verksted for nødvendige reparasjoner og vedlikehold.[2]

 

Varia:

- I en svensk kilde oppgis at b. som (i tidligere tider) lagde blåsebelger av lær ble kalt belgslagere.[3] Tilgjengelig kildemateriale gir ikke grunnlag for å bekrefte en tilsvarende distinksjon i Norge.

Fotnoter

1. I Røros verks historie påpekes at b., sammen med garmakerne, var ”i høit betroede Stillinger, og deres Navne nævnes derfor ofte…” (Dahle 1894:97).
2. Det refereres til en slik praksis bl.a. ved Folldal kobberverk (Bækkelund og Kalvatn 1998:72).
3. Lindroth 1955,del 2:97.