Bart

Bart/bard/barth (ty. Bart)

1. En tørr trepinne, oppfliset i den ene enden, brukt som opptenningsved ved fyrsetting; 2. liten trebit festet til heisetønnene, brukt til å gi beskjeder fra hengbenken i dagen til fyllorten nede i gruven.

Ad 1. Det er sagt at navnet henspiller på at flisene krøller seg opp som et skjegg (Bart= skjegg på tysk).

En kilde opplyser at flere b. ble lagt mellom de to første stokker som ble lagt vinkelrett på berget som anlegg for de neste stokkelagene i bålet.^[1] Trolig var furu foretrukket til b. grunnet harpiksinnholdet. Tørrgrener av dette treslaget gir tyri som brenner lett og derfor er velegnet som opptenningsved.

Ad 2. Opplysninger om denne funksjonen stammer fra en tysk kilde.^[2] Trebiten ble satt fast i tønnen som skulle ned og signaliserte at tønnene måtte fylles ordentlig før oppheising. Dette var et enkelt og lett forståelig kommunikasjonsmiddel som godt mulig kan ha vært i bruk også i Norge. Vi hører ellers om plagsomme problemer med kommunikasjonen mellom arbeiderne i gruven og i dagen, se bankefelt.