Alluvialt gull

Gull avsatt i løsmasser, som elvesand.

Eroderende krefter som isbreer, rennende vann, vind og bølger og forvitring bryter ned landskapet og lager løsmasser. I elvene vil løsmassene sorteres. Tunge mineraler blir liggende igjen mens lettere partikler føres videre. På denne måten blir gull konsentrert i elvesanden.^[1]

Alluvialt gull ble unntatt fra den frie skjerpingen og gitt til grunn­eieren ved lov av 17. juni 1869. Unntaket er videreført i senere bergverkslovgivning. Loven er også et unntak i den forstand at den fremtrer som et unntak fra en hovedtendens i lovgivningen med svakt vern for grunneierinteressene, se oppslaget grunneierprinsippet.

Varia:

- Gullrik elvesand langs sydkysten av Svartehavet var viden kjent i antikken. For å få skilt ut gullet lot man vannet renne over saueskinn hvor gullpartiklene ble holdt igjen. Skinnene ble så hengt til tørk og ristet for å få ut gullet. I gresk mytologi spinnes videre på denne praksis i fortellingen om ”det gyldne skinn” som var skinnet på en gullhåret og bevinget bukk. Ifølge sagnet dro Jason og hans argonauter rundt 1200 år f. Kr. på leting etter skinnet som etter at bukken var ofret, hang i en lund voktet av en drage. Her hang det så til det ble tatt av Jason.^[2]

- I boken Historia Norvegiae fra annen halvdel av 1100-tallet fortelles en merkelig historie - hvis den er noe mer enn en ren skipperskrøne. Som man vil se, er i alle fall ikke geografien særlig pålitelig - det renner jo ingen elv fra Mjøsa ut i Oslofjorden.
          Boken ble utgitt av historikeren P.A. Munch i 1850 og vi gjengir den i Munchs oversettelse fra latin: ”Paa Oplandene er der en elv, som rinder ud af den store indsjø Mjøsen og falder ud i Skagerak [...], og hvis sand er rød af guld. Thi da nogle tyskere engang kom derhen, saa fandt de, at der var guld mellem kloverne paa nogle kjør, som havde svømmet over denne elv; de samlede en hel masse guld og drog afsted med det." ^[3]
            Helt usannsynlig er det vel ikke med alluvialt gull i området da Eidsvolds gullførende ganger ikke ligger så langt unna. Men ”en hel masse guld” er nok noe i overkant.