Akseltapp

Akseltapp/opplagringstapp 

 

Tapp innfestet i enden av vannhjulstokken.

 

Vannhjulet hvilte med sine a. i et bærelager av støpt jern (futeisen), stein eller hardtre nedfelt i et bjelkestykke (tappkloss).

            Den optimale a. måtte være slitesterk og hard og glatt for å forårsake minst mulig friksjon og dermed varmegang som uttørret treet den var festet i. For å motvirke for sterk oppvarming av treet lot man det ofte dryppe eller renne vann på a., noe som imidlertid var mindre heldig da treet råtnet raskere når det ble både varmt og vått. Det ble derfor anbefalt at man i stedet var nøye med å smøre a., f.eks. med talg. 

Man regnet vanligvis a. av smidd jern som de beste, og helst med en påsmidd stålring for økt slitestyrke og redusert friksjon. Det var også viktig at a. var festet slik at de ikke skadet hjulstokkens ender, og at de uten for mye problemer kunne skiftes ut om de var utslitt, løsnet eller gikk i stykker.

            På kunsthjulet stakk a. på den ene siden ut som en kort og rett tapp (halsen) som en ren aksel, mens den andre siden fikk form som en sveiv (se krumtapp) for å skape en frem-og-tilbake bevegelse i et stangfelt.  Stangkjerraten hadde krumtapper på begge sider for aksjonering av to stangfelt.

            Innfestingen av tappen skjedde som regel ved at a. som på den ene enden hadde to eller fire fløyer (vinger), ble slått inn i hjulstokken i utarbeidete spor og kilt fast med et stort antall trekiler. En slik a. ble kalt ’bladtapp’. Alternativt kunne bladet erstattes med et skaft bestående av en jernstang smidd i firkant.

            Det var viktig at kilene var av tre, eik, bjørk eller seig furu var best. Jernkiler ødela hjulstokkens ender, ga dårligere innfesting og kunne ”brenne seg” løse grunnet varmgang. Det hele ble så låst fast med flere store jernringer som ble lagt rundt hjulstokkens endeparti, den ytterste også kalt hunnring. Denne innfestingsmetoden ble ansett som den sikreste.

 

Varia:

- Som et alternativ til smøring av tappen med talg ble det anbefalt som et godt tips å bruke harsknet smør som en kunne få for en billig penge av høkerne.

- Som et billigere alternativ til jernlager for tappens opplagring anbefaler en svensk kilde bl.a. tette kvarts- eller jernholdige steiner. A. slites lite i slike lager når de har blitt glatte gjennom sliping og gnidning, og de under bruk kjøles ned med vann.[1]

 

Fotnoter

1. Rinmans bergverksleksikon 1789.