I. GENERELT
II. KILDER, FOTNOTER OG KILDEHENVISNINGER
I. GENERELT
Nettstedet Bergverkshistorie.no er publikasjonskanal for prosjektet ’Håndbok i norsk bergverkshistorie’. Det er anlagt som en ressurs for folk som søker informasjon og kunnskap om denne delen av vår historie.
Nettstedet er langt fra ferdig, og er hele tiden under utvikling. Dette innebærer at det vil være mange åpne rom, nytt stoff skrives stadig inn og gammelt stoff suppleres/endres når ny kunnskap kommer til. Denne fleksibiliteten, sammen med behovet for varierte presentasjonsformer og ønsket om interaktivitet var avgjørende for valg av nettsted som publikasjonskanal for prosjektet.
Mens mye av innholdet gjenstår, er strukturen på nettstedet nå i all hovedsak fastlagt. Nettstedet kan derfor p.t. forstås som et program, eller en form for prosjektbeskrivelse, for et arbeid som skal utføres innenfor fastlagte rammer.
STRUKTUR
Emnets omfattende karakter og prosjektets intensjoner har gjort det nødvendig med en nokså grenet struktur. For best mulig utnyttelse av nettstedet anbefales det derfor at en bruker litt tid på å orientere seg i innholdet på de forskjellige sider i prosjektet. Alle elementene har egne introsider.
Prosjektets to hoveddeler er kalt TABELLARIUM og TEMA-ARTIKLER etter måten stoffet er organisert på. I TABELLARIUM er informasjonen samlet i forskjellige former for tabellariske oppstillinger, mens den i TEMA-ARTIKLER orienteres rundt spesifikke emner i ordinær artikkelform.
TABELLARIUM et nettstedets viktigste side. Elementene på siden sees i sidefeltet. Se lenken for kort informasjon om innholdet på den enkelte side.
TEMA-ARTIKLER er den andre av nettstedets to hoveddeler. I denne delen undersøkes bergverkshistorien gjennom et vidt spekter av emneorienterte artikler.
DIN SIDE er brukerens egen publikasjonskanal for stoff med bergverkshistorisk karakter.
OPPSLAGSTAVLE kan brukes til å henge opp informasjon om alle slags arrangementer og tiltak med et bergverkshistorisk innhold.
OM SØK gir veiledning om søk-muligheter og hvordan søke på nettstedet.
KONTAKT MEG er nettstedets kommunikasjonskanal for henvendelser til prosjektansvarlig.
ET BRUKERVENNLIG, ÅPENT OG INTERAKTIVT NETTSTED
Det har vært viktig å utvikle et brukervennlig, åpent og interaktivt nettsted.
Brukervennligheten er søkt ivaretatt gjennom strukturen i stofforganiseringen, innholdsinformasjonen om den enkelte side, det omfattende lenkenettverket og utformingen av den enkelte tekst. Når det gjelder tekstutformingen kan spesielt vises til den såkalte ’sjiktmodell’ som danner basis for utforming av artiklene i leksikonet. Se introtekst til Leksikon (i sidefeltet) for nærmere omtale av denne modellen.
Åpenhet og interaktivitet er søkt ivaretatt ved at hele nettstedet er tilgjengelig for alle, det er gratis å benytte seg av muligheten til publisering, man kan fritt kopiere stoff til eget bruk (med kildehenvisning) og det er åpent for brukerpåvirkning og -deltagelse.
Når det gjelder påvirkning og deltakelse, vises spesielt til Din side og Oppslagtavle (på menylinjen), hvor det orienteres om muligheten for å publisere egne arbeider/opplyse om arrangementer og tiltak. Se disse elementenes infosider. Videre inviteres brukere som finner feil, har forslag til forbedringer, ønsker å fremme kritikk osv. til dugnad for å gjøre nettstedet bedre, bruk Kontakt meg-siden (på menylinjen). Folk med lokalkunnskap og spesialkunnskap er like velkomne. Det oppfordres også til å bruke Kontakt meg–siden til å stille spørsmål, eller ytre ønske om skriving av ny tekst basert på foreliggende materiale, se ’– under arbeid’ - elementene i sidefeltet. PRODUKSJON AV TEKST AD HOC ER EN ØNSKET ARBEIDSFORM I PROSJEKTET.
BLÅ OG RØDE ORD
De aller fleste tekstene på nettstedet har lenkede ord. Disse kan være enten blå eller rød. Blått ord angir at lenken er operativ, mens rødt ord forteller at artikkelen det lenkes til, ikke er skrevet, men at materiale foreligger. Ta da gjerne kontakt via Kontakt meg-siden for forespørsel om opplysninger eller skriving av artikkel.
TEKNISK
- Format. Ut fra en hensiktsmessighetsvurdering vil enkelte sider publiseres i PDF-format. Dette gjelder særlig dokumenter på siden Kilder til Bergverkshistorien (i sidefeltet). I slike dokumenter er lenkemulighetene dårligere, f.eks. lar det seg ikke gjøre å lenke fra fotnoter. Ønsker man opplysninger om et fagord, må man da ta i bruk Søk-feltet på web-siden (senk PDF-dokumentet for å få fram feltet).
KILDEHENVISNING
Rett kildehenvisning er hhtp://www.bergverkshistorie.no. For signerte artikler gjelder at forfatternavnet skal oppgis i tillegg til internettadressen.
HVA NETTSTEDET IKKE ER:
Til slutt en oppsummering av hva nettstedet ikke er:
- Det er ikke ferdig. Nytt stoff skrives stadig inn og gammelt stoff endres når ny kunnskap kommer til;
- det er ikke feilfritt og uten mistolkninger og misforståelser, selv om mye arbeid og bruk av fagfolk er satt inn for å unngå det;
- det er i all hovedsak ikke basert på arbeid med primærkilder. Prosjektets omfang og karakter av enmannsforetak forklarer hvorfor;
- det er ikke illustrert. Kanskje vil ressurssituasjonen i prosjektet gjøre det mulig i fremtiden;
- det omfatter ikke virksomhet som utvinning av industrimineraler, naturstein, kull eller kvernstein, og bare i liten grad formgivende prosesser som støping, valsing, trådtrekking og myntpreging. Tema er primært virksomheten ved norske malmbergverk, samt tidlig jernutvinning;
- det er ikke det drøftingstunge, dyptpløyende og sammenfattende Verket om norsk bergverkshistorie (det gjenstår å skrive), men først og fremst et tilretteleggings- og opplysningsprosjekt med et populærvitenskapelig og leksikalsk uttrykk.
PROSJEKTLEDELSE OG FORFATTERSKAP
Initiativtaker og prosjektansvarlig: Cand. philol. Per R. Mikkelsen.
Prosjektets adresse: Conradisgt. 5, 3126 Tønsberg.
Hvor ikke annet er oppgitt, er prosjektansvarlig forfatter av stoffet på sidene.
II. KILDER, FOTNOTER OG KILDEHENVISNINGER
Kilder
Ressursene i prosjektet har gitt begrenset rom for utnyttelse av primærkilder og arkivmateriale. (For oversikt over en del relevant arkivmateriale, se siden Kilder til bergverkshistorien i sidefeltet).
Av kildegrupper med ’primær’ karakter som i noen grad har vært utnyttet, kan nevnes reiseberetninger og "relasjoner" med høy grad av nærhet i tid og/eller kompetanse til bergverksfeltet. Et typisk eksempel er reiseberetningen til den svenske bergvitenskapsmannen Viktor Eggertz som i 1849 skrev en rapport fra sine besøk somrene 1847 og 1848 til "…de förnämsta bergverken i Norge." En annen primær kildegruppe er ’diplomoppgavene’ til bergkandidatene ved Bergseminaret på Kongsberg, se siden Bergkandidatoppgaver. Her redegjøres bl.a. for forsøksarbeid og resultater fra slikt arbeid, samt kyndige og kritiske (!) vurderinger av gjeldende praksis. Høy kildeverdi har også de mange tekniske/naturfaglige artikler, publisert i tidsskrifter som "Tidsskrift for Kjemi, Bergvesen og Metallurgi" og "Norges Geologiske Undersøkelse". En av de mest produktive og pålitelige bidragsytere til denne litteraturen var professor i metallurgi, geologi og mineralogi, Johan H. L. Vogt, som baserte mye av det han skrev på feltarbeid. For en oversikt, se siden Publikasjoner – Johan H.L. Vogt.
Fagtidsskriftartikler har i det hele vært en vesentlig kildegruppe under arbeidet. Her kan spesielt nevnes Bergverksmuseets skriftserier, bl.a. "Kulturvern ved bergverk", Norsk Teknisk Museums "Volund", Næs Jernverksmuseums "Fortuna" og Rørosmuseets "Fjell-Folk".
Ellers har jeg hatt stort utbytte av doktoravhandlinger og hovedoppgaver (se siden Avhandlinger og oppgaver). Dette gjelder ikke minst dr. philos, fagsjef ved Bergverksmuseet, Bjørn Ivar Bergs hovedoppgave og doktoravhandling om forholdene ved Kongsberg Sølvverk. Også Bergs øvrige og omfattende produksjon på en rekke felter har vært til stor hjelp og nytte. For en oversikt se siden Publikasjoner – Bjørn Ivar Berg. Det samme kan sies om prof. em. Arne Espelunds rikholdige produksjon av bøker og artikler, spesielt når det gjelder metallurgien knyttet til kobber- og jernutvinningen fra de eldste tider og fram til i dag. For en humanist har dette gitt viktig innsikt på et nytt og helt ukjent felt. For en oversikt, se siden Publikasjoner - Arne Espelund.
Mer summarisk kan nevnes bruk av en lang rekke lokalhistoriske og bedriftshistoriske arbeider, monografier og generell oversiktslitteratur, leksikonartikler, nettressurser og personlige meddelelser.
For å finne relevant informasjon har det i noen sammenhenger vært nødvendig å gå utenlands, først og fremst til Sverige og Tyskland, selv om dette metodisk sett er en noe tvilsom praksis. Utnyttelse av utenlandske kilder kan for et terminologiorientert prosjekt som dette, også skape problemer med å finne nødvendige språklige ekvivalenter i et mangelfullt norsk kildemateriale. Bruk av utenlandske kilder er derfor begrenset til et minimum. Fri oversettelse av ord uten kjent norsk ekvivalent har ikke vært aktuelt.
Fotnoter og kildehenvisninger
De fleste tekster har fotnoter. Her vil man finne både utfyllende opplysninger og kildereferanser. Referansepraksis vil være i samsvar med etablerte normer.
Evt. tall i parentes etter kildehenvisninger angir kildenummer i prosjektets sentrale kildeliste. Nummeret brukes som identifikasjonsmarkør når en forfatter har flere publiseringer i samme år.