Hammerhjulstokk

Hammerhjulstokk/hammerhjulaksel

 

Forlenget vannhjulaksel påsatt kammer, knaster (frosker) eller løftearmer for løfting av hammerskaftet på mekaniske hammere.

 

Stangjernshammerhjulets aksel lå parallelt med hammerskaftet og hadde få, gjerne fire, løftearmer for langsom drift, dvs fire løft pr. runde, mens f.eks. spikerhammerhjulets aksel sto vinkelrett på hammerskaftet og hadde mange knaster for hurtig drift, 12-16 løft/runde. Se også Hammerhjul.

 

Stangjernshammerens hjulstokk måtte dimensjoneres og forsterkes for den store belastningen ved forløpende å løfte det tunge hammerhodet og deretter motstå rystelsene som fulgte når hammeren slo mot ambolten. En stor og tung aksel bidro også til å opprettholde en ønsket svinghjuleffekt for å motvirke den ujevne gangen som hjulet fikk grunnet hastighetsøkningen i den korte tiden det tok fra den ene løftearmen slapp til den neste begynte å løfte. Denne hastighetsøkningen bidro til å opprettholde en forholdsvis rask gange, men utsatte også hjulstokken for større påkjenninger enn ellers ved en jevn belastning.

I en svensk kilde anbefales det at stokken holder ca 80 cm i diameter og er sammensatt av minst fire store stokker. Stokkene måtte være jevnsterke og tørre og føyes sammen vanntett for å hindre råte. Som forsterkning, og for å holde stokkene sammen, ble de innspent i grove jernbånd.[1] En kilde opplyser at hevarmene er av støpt jern på en jernring som ble satt på enden av hjulstokken.[2]

 

Varia:

- Forsøk på å bruke et eneste furutre som stokk hadde vist seg uheldig idet den bare holdt et halvt år før den ble vridd i stykker av de voldsomme rystelsene.[3]

Fotnoter

1. Rinmans bergverksleksikon 1789, del 1:773,774.
2. Brünnich 1816:32.
3. Rinman op.cit..